rydde opp i kaos...

I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt blogge.. Etter en lang dag med skole, lekser og aktiviteter med barna er jeg sliten. Og er jeg sliten, kan det bli litt kaos.. Derfor bestemte jeg meg for benytte annledingen til ta deg med inn i kaoset. For best kunne greie og sette ord p et slitent tourette, ocd, adhd (?) plaget hode, br man befinne seg i den tilstannen.. Og det gjr jeg n. Som mor til to, vet jeg hvordan er rotete barnerom ser ut. Det gjr kanskje du ogs? Hodet mitt kan sammenlignes med et barnerom. Der har man lekekasser. Mange (inkl meg) har et visst system. Eks. Lekebiler i en kasse, dukker i en kasse, lego i en annen.. Og da er det veldig greit finne det man leter etter.. Tenkt deg et barnerom med 15 lekekasser fulle av leker. De er sortert spass at man har en viss oversikt. S kan du tenke deg at alle disse kassene er tmt. Og biler, dukker, bker, utkledningsty og lego ligger hulter til bulter.. Velkommen inn i et adhd-hode! De som har sm barn, eller har vrt barn selv. Vet at det rommet ikke er ryddet p fem minutter. Vel.. kanskje, hvis man bare hiver oppi frste og beste lekekasse. Men kaoset blir ikke mindre av den grunn. Skal man ha oversikt m man sortere litt. Og det er ikke gjort p 123...
Snn er det rydde opp i et slitent hode fullt av tanker, forventninger, ml, krav, bekymringer, gleder, sorger, alt som mtte befinne seg mellom rene p en person.. Dette er jo noe vi alle kjenner til. Men med diagnosene jeg har i tillegg kan man plutselig glemme hvilken kasse de forskjellige tingene skulle i. Og det krever litt mer energi nr man ikke husker det.

S n skal jeg ta meg en velfortjent natts svn, s regner jeg med at tankene er p mer riktige plasser i morgen.

Ha en god natt! :)

Sndag - en god en..!

I dag har det vrt en sndag av den gode sorten. Dagen har egentlig mest gtt ut p daffe og kose meg sammen med ungene. Minstemann er litt smforkjlet, s han trengte absolutt litt ekstra oppmerksomhet i dag.
I kveld har jeg hatt besk av ei god venninne. Vi har spist og snakket om alt mulig. Deilig ha ekte venner.. Det er ikke en selvflge. Men man trenger det virkelig!
I morgen er det ny uke med nye muligheter. Jeg skal p skolen igjen. Kjenner jeg gleder meg litt til det.

Hper du ogs fr en fin uke !

22.09.2013

Jeg har alltid hatt et spesielt forhold til ukenes enkelte dager. Hver dag betyr forskjellige ting for meg. Og hver dag representerer p et vis en flelse. Dette er noe jeg alltid har flt.
Og min frste sinnstemning den dagen beror p hva dagen heter. Men det betyr jo selvflgelig ikke at jeg ikke har andre flelser utover dagen.

MANDAG :

mandag for meg betyr ny start. Jeg liker mandager, det har jeg alltid gjort. Jeg likte mandager selv da kroppen var s full av angst s jeg ikke turte g p skolen, likevel har mandag alltid vrt en positiv dag i mine yne. Det er en dag som betyr ny start, nye muligheter. Den betyr ogs at helgens late timer er over, men fordi jeg er den jeg er, blir helger fort litt kjedelige..
Mandag betyr for meg at de tabber, uferdige oppgaver fra uka fr er borte, og/ eller kan rettes p. Dette har kanskje litt med min ocd og gjre, at jeg hele tiden m starte helt forfra igjen. Eks: Hvis jeg har skrevet en bokstav feil i en skoleoppgave, m jeg skrive den helt fra begynnelsen igjen.

TIRSDAG:

tirsdag betyr for meg at n br man ha begynt uka p en god mte, har man ikke det, er tirsdag en kjip dag. Har man greid beholde roen, og fullfrt alle oppgaver p mandag er tirsdag en riktig s god dag. Da gr egentlig resten av uka av seg selv. S tirsdagens flelser og muligheter bestemmes egentlig av mandagens utgangspunkt for resten av uka.

ONSDAG:

onsdag er for meg, som mange andre LILLELRDAG :) N er uka halvveis, og jeg liker onsdager. Det er kanskje en av mine favorittdager. Onsdag er min ''meg-dag''.
Det er dagen hvor jeg ofte er med venner . Skal jeg p shopping er dette for meg den perfete dagen og gjre det p. Onsdager gjr meg glad.

TORSDAG:

torsdag er en litt sliten dag. Da er ukeslutten nr, og man er sliten etter skoleuka og man gleder seg litt til helgen.

FREDAG:

fredag har alltid vrt min favorittdag. Fredag kan jeg ta helg, enten med en god samvittighet for at jeg har feid gjennom uka p en noenlude grei mte, eller ta helga med en vond smak i munnen, fordi jeg
fler jeg ikke har ftt gjort alt jeg skulle. De fleste fredager er dessverre av den sistnevnte sorten. ( men jeg tenker at det kanskje er snn for mange ).
Men fredag er og blir min dag. Ironisk nok har jeg fdt begge mine barn p fredag.. Det er gy.

LRDAG:

lrdag er en koselig dag. Da kan man kose seg med familien, eller man kan vre sosial me venner. Man kan sitte lenge oppe se p tv og spise godt. Lrdag betyr for meg det samme jeg tror det betyr for mange andre. En skikkelig kosedag :)

SNDAG:

sndag er den kjipe dagen. Den dagen som er tilovers i uka. Den dagen jeg mange ganger har flt at jeg nsker ikke eksisterte. En dag som bare er gr.. Solen kan skinne og rope ''kom deg ut''. Men sndagen er fortsatt bare gr.
Jeg var aldri ute p sndager fr. Etter jeg fikk barn er jeg det. Og det har igrunn gitt meg et litt annet syn p sndager. De trenger ikke vre s aller verst. Men det er fortsatt den tristeste dagen i uka.


Det skal sies at jeg etter jeg ble voksen er dagene mer like hverandre. Men fortsatt sitter litt av denne spesielle flelsen for de forskjellige dagene i meg.
Har du noen spesiell favorittdag? :-)

''Hei, jeg er tourettes-trollet. Og jeg skal vre her for alltid..''

Jeg begynner med dette.. For dette er den diagnosen jeg fikk tidligst. Den fikk jeg i lpet av de siste rene p barneskolen. Etter mange r med tics (ufrivillige bevegelser og lyder), mye frustrasjoner og angst. Jeg flte ikke jeg visste hvem jeg var. Jeg var et vandrende kaos. Ikke hadde jeg mange venner heller. Jeg flte ihvertfall ikke det. I voksen alder har jeg lurt p om jeg kanskje egentlig hadde det, men min usikkerhet og mitt vrangsyn p meg selv skjermet meg fra virkeligheten spass mye at jeg trodde jeg sto helt alene.
Ticsene har jeg hatt s lenge jeg kan huske. Jeg tror kanskje de kom i tre-firers alderen. Men i mitt minne har de hele tiden vrt tilstede.. De har vrt plagsomme, deleggende, dumme, irriterende, vonde, flaue. Ja, de har rett og slett fltes som en byrde, noe ''dritt'' jeg med min uflaks selvflgelig mtte belemres med. For i barndommen/ungdomsrene var jeg utrolig selvmedliden. Mest fordi jeg flte meg s alene.. Jeg har allltid vrt tempramentfull, det er jeg enn. Egentlig p godt og vondt. Jeg har ingen problemer med vise at jeg er sinna. Men heller ingen problemer med vise at jeg er glad heller, men en flelse har jeg problemer med vise.. Det er at jeg er lei meg. I mitt hode betyr ''jeg er lei meg = jeg er svak''.Og nr man har gtt i mange r vrt ''svak'', da vil man ikke vre det lengre. Dette vil jeg komme mer tilbake til.
Jeg var mye lei meg som liten. Mye lei meg fordi jeg ikke visste hvorfor jeg hylte rett ut, og ikke greide holde igjen skrikene. Hva skulle jeg skrike for? Jeg hadde ikke smerte, ikke hadde jeg det drlig hjemme heller. Men fikk jeg ikke sluppet ut skriket, s ville min verden og jeg rase sammen. Det var jeg overbevist om. Av og til tenkte jeg at hvis jeg ikke skriker, s kanskje vil det skje noe skummelt. Jeg prvde holde igjen. Men fikk da en stor klump i halsen. Og skriket mtte ut.
Jeg blunket ogs. Det var det de andre s. Skrikene og slengingen p hode gjorde jeg bare hjemme. Dette er det rare med tics. Man kan til et visst punkt greie ''holde igjen''.. Men da kommer det som regel dobbel dose nr man er i trygge omgivelser. Det var snn jeg hadde det. P skolen passet jeg p blunke og vri p hodet mens jeg var for meg selv. Jeg ble s sliten av hele tiden mtte skjule meg. Nr jeg kom hjem kunne jeg skrike, riste p hodet og blunke s mye jeg ville. P skolen kunne jeg bare blunke litt.. Hvis noen kommenterte sa jeg at jeg var allergisk. Hva annet skulle jeg si? Jeg visste ikke engang selv hva det var. Jeg visste bare at noe av galt, jeg var annerledes. Men jeg ante ikke hvorfor, eller hva som var feil med meg.
I mange r gikk jeg i uvisse, hnd i hnd med disse grusomme blgene av skriking, hodeslenging og mye annet. Jeg gikk hos barnepsykolog fra jeg var rundt seks.
Hun forklarte meg at jeg var bare sinna fordi det var mange sinnatroll inni hode mitt. That's it..
Etter mange r, og mange forskjellige ''terapeuter'' og annet opplegg, fikk jeg endelig en diagnose. Og det var n helvette skulle bryte ls..
Jeg fikk en medisin som skulle hjelpe meg hndtere ticsene bedre. Den hadde ingen virkning p meg. Men jeg fikk gleden av hilse p mange av dens bivirkninger. Om det var bivirkningene av medisinene, puberteten eller om det rett og slett var en reaksjon p at jeg endelig hadde ftt en navn p ''djevelskapen'' jeg var besatt av vet jeg ikke. Men det skulle bli mange tffe r.
Og ungdomsskolen var den verste tiden hittil i mitt liv. Men ogs en milepl..

Strikkeblogg? Vel- ikke i frste omgang..

Vel...

Dette er alts ikke en strikkeblogg, som kanskje navnet kan uttrykke.. Dette er en blogg om en ung dames liv...
En ung dame som har tourettes syndrom, OCD og en usikker adhd-diagnose + litt annet smtteri..
Dette unge damen fungerer normalt i hverdagen tross sine feil og mangler (!) Noe som kanskje overrasker noen? Er man ikke hjerneskadet og det som verre er om man har disse diagnosene?
Adhd, betyr ikke det at du er ustyrlig? At du er konstant sinna, er til enhver tid der det er trbbel? Betyr ikke det at du ikke greier sitte rolig? At du ikke greier f med deg noe av det som blir sagt?
Og Tourettes syndrom? Ha ha, ja da gr du vel konstant og banner eller? Liler av deg lange vemmelige fraser? Ogs gr armer og bein til alle kanter? Og du er rett og slett spr??
Ocd? Hva er det egentlig? -Tvang... Haha, tvang ja, tenker du kanskje.. Det betyr at du vasker hendene 150 ganger etter du har vrt p do? Eller at du m sjekke om kaffetrakteren er sltt av og dra er lst 100 ganger fr du skal p jobb?
Svaret er JA, det KAN vre snn ha tourettes syndrom, adhd og OCD. Men for meg er det ikke snn. Jeg har til tider vrt ganske hemmet av disse diagnosene samt tilleggsvansker som angst og depresjoner.. Men snn er ikke mitt liv i dag.

Jeg hper at jeg med denne bloggen kan ta livet av noen myter om hvordan man er/ m vre om man har diagnosene som er nevnt og litt til.. Jeg hper ogs at jeg kan trste, bidra til bedre forstelse og kanskje gi noen rd om noen nsker det?
Jeg er ikke lege, psykolog eller noe som helst. Men jeg vet hvordan det er leve med dette. Og jeg vet at i de alle fleste tilfeller gr det an leve godt med det, selv om det perioder i livet kanskje ikke fles snn..

Kom gjerne med tips til innhold i nye innlegg :) Noe du lurer p?

Les mer i arkivet September 2013
hits